Allergier på restaurant: dette har du krav på

Allergener som brukes i maten på en restaurant skal oppgis skriftlig til gjesten. Det følger av matinformasjonsforskriften, som gjelder for all ikke-ferdigpakket mat – også mat som serveres på restaurant, kafé og uteservering. På denne siden finner du listen over de 14 allergenene som alltid skal oppgis, hvordan angivelsen skal skrives, og hva du kan gjøre hvis restauranten ikke kan gi deg opplysningene. Er du usikker på om stedet du vil spise på, følger reglene, kan du sjekke Mattilsynets smilefjes-ordning i Oslo på forhånd.

Regelverket: dette sier matinformasjonsforskriften

Kravet om allergenmerking er hjemlet i forskrift 28. november 2014 om matinformasjon til forbrukerne, den såkalte matinformasjonsforskriften. Forskriften gjennomfører EU-forordning 1169/2011 i norsk rett.

Det er 14 kategorier av ingredienser som alltid skal oppgis når de brukes i en matvare eller rett. Dette gjelder både ferdigpakket mat og ikke-ferdigpakket mat – og dermed også mat som selges over disk eller serveres på restaurant.

Listen over de 14 allergenene er fastsatt i vedlegg II til matinformasjonsforordningen. Informasjonen skal være skriftlig tilgjengelig direkte for forbrukeren. Muntlig informasjon alene er ikke tilstrekkelig.

De 14 allergenene du har krav på å få opplyst

De 14 allergenene Mattilsynet sier må merkes er:

• Kornslag som inneholder gluten: hvete, rug, bygg, havre, spelt, khorasanhvete og lignende
• Skalldyr
• Egg
• Fisk
• Peanøtter
• Soya
• Melk
• Nøtter: mandler, hasselnøtter, valnøtter, kasjunøtter, pekannøtter, pistasienøtter, paranøtter og macadamianøtter
• Selleri
• Sennep
• Sesamfrø
• Svoveldioksid og sulfitter
• Lupin
• Bløtdyr: muslinger, snegler, blekksprut, blåskjell, kamskjell, østers og lignende

Slik skal allergenene oppgis på restauranten

For ikke-ferdigpakkede matvarer, for eksempel mat servert på restaurant, er skriftlig allergeninformasjon obligatorisk. Angivelsen skal omfatte ordet «Inneholder» etterfulgt av navnet på stoffet eller produktet som kan forårsake allergiske reaksjoner.

I praksis betyr dette at restauranten må kunne vise deg en oversikt over hvilke allergener som inngår i rettene, enten på menyen, i et separat allergenark eller på annen skriftlig form. Hvordan restauranten ordner det i detalj, er opp til dem – men kravet om skriftlighet står fast.

Vær oppmerksom på at enkelte allergener krever mer presise opplysninger:

• For kornslag skal det enkelte kornslag, for eksempel hvete, angis. Det er frivillig å oppgi «gluten» i tillegg.
• For nøtter skal typen nøtt angis, for eksempel mandel, hasselnøtt eller valnøtt.

Hva som er lov, og hva som er vanlig praksis

Det er viktig å skille mellom lovkrav og vanlig praksis. Lovkravet er at de 14 allergenene som faktisk brukes i retten skal oppgis skriftlig. Regelverket sier ikke noe om opplysninger om «kan inneholde spor av».

Mange restauranter går lenger enn loven og oppgir for eksempel hvilke retter som kan lages uten et bestemt allergen, eller merker menyen med ikoner. Dette er god praksis, men ikke pålagt. Det eneste du har krav på, er skriftlig informasjon om de 14 allergenene som inngår i maten.

Mat solgt over disk og mat servert på restaurant omfattes av samme regelverk. Har du bestilt bord og vet hva du reagerer på, er det lurt å nevne allergien når du bestiller bord i Oslo, slik at kjøkkenet kan forberede seg.

Hvordan sjekke allergenene før du spiser ute

Før du bestiller, kan du gjøre følgende:

1. Sjekk om restauranten har en skriftlig allergenoversikt på nettsiden eller menyen.
2. Spør betjeningen om allergenlisten og pek på at du har krav på skriftlig informasjon.
3. Se etter ordet «Inneholder» etterfulgt av navnet på allergenet i opplysningene.
4. Kontroller at kornslag og nøttetypper er spesifisert, ikke bare «gluten» eller «nøtter».

For mat du får levert hjem, gjelder de samme reglene. Sjekk hvordan allergeninformasjonen presenteres i appene når du bruker matlevering i Oslo.

Hvis restauranten ikke gir deg informasjonen

En restaurant som ikke kan gi skriftlig allergeninformasjon, bryter med matinformasjonsforskriften. Du kan da vise til kravet og be om å få opplysningene i skriftlig form.

Fortsetter stedet å unnlate å gi informasjon, kan du melde fra til Mattilsynet. Mattilsynet fører tilsyn med merkekravene.

Har du en alvorlig allergi, er rådet enkelt: ikke spis på et sted som ikke kan dokumentere hva maten inneholder. Det finnes mange steder som har orden på allergeninformasjonen, uansett om du vil spise på en av de beste restaurantene i Oslo eller bare skal ha en rask lunsj i Oslo.

Oversikt: allergenene og hvor de ofte gjemmer seg

Listen under kobler de 14 allergenene til vanlige kilder i restaurantmat. Listen er praktisk orientert – selve lovkategorien er den Mattilsynet oppgir.

Er du allergisk mot noe på listen, kan det å holde seg til kjøkkener der råvarene er enkle og oversiktlige, gjøre det lettere. Kanskje er det lettere å velge en sushirestaurant i Oslo eller en burgerrestaurant i Oslo med tydelig allergenliste, enn et kjøkken med mange skjulte ingredienser i sauser og marinader.

Kort om kildene

Alle kravene på denne siden bygger på Mattilsynets veiledning om allergenmerking og på matinformasjonsforskriften slik den ligger hos Lovdata. Opplysningene gjelder per 3. oktober 2026. Regelverk kan endres, og Mattilsynets egne sider er alltid den oppdaterte kilden om du er i tvil.